Planprogram

Planprogram er det styrende rammedokumentet som beskriver hva som skal utredes i en kommende konsekvensutredning for større reguleringsplaner, kommuneplaner og kommunedelplaner. Hjemmelen ligger i plan- og bygningsloven § 4-1 og i forskrift om konsekvensutredning (KU-forskriften, FOR-2017-06-21-854). Planprogrammet utarbeides tidlig i prosessen og legges ut på offentlig høring sammen med planinitiativet eller varsel om planoppstart, slik at allmennheten, sektormyndigheter og kommunen får påvirke hvilke temaer som skal belyses før selve planarbeidet starter.

Et planprogram er typisk 20-60 sider og struktureres rundt fem hovedpunkter: formål og rammer for planarbeidet, beskrivelse av området og tiltaket, hvilke alternativer som skal vurderes (inkludert nullalternativet), hvilke konsekvenstemaer som skal utredes (trafikk, støy, luft, flomsone, grunnforhold, kulturminner, friluftsliv, sosial infrastruktur osv.), og en framdriftsplan for utredning, høring og vedtak. Sektormyndigheter som Statsforvalteren, Statens vegvesen, NVE, Miljødirektoratet og Riksantikvaren bruker høringsrunden til å peke på interesser som må adresseres, og kommunen vedtar det endelige programmet etter høringen.

For tiltakshaver er planprogrammet et viktig styringsdokument fordi det fastlegger omfanget av utredningsarbeidet. Et planprogram som inkluderer mange tunge temaer (omfattende støy- og trafikkmodellering, fullt kulturmiljøkartlegging, ekstern grunnvannsovervåkning) kan legge millionkostnader til prosjektet, mens et tett og fokusert planprogram holder utredningene relevante og kostnadene nede. Erfarne planleggere bruker derfor mye tid på å forhandle programmet ned til de tema som faktisk er beslutningsrelevante - en bredspektret KU er ofte mer politisk korrekt enn beslutningsstøttende.

Planprogrammet er ikke det samme som planforslaget. Programmet sier hva som skal utredes; det egentlige planforslaget med reguleringsbestemmelser, plankart og konsekvensutredning kommer senere i prosessen, etter at programmet er vedtatt og utredningene er gjennomført. Mellomliggende milepæler er typisk varsel om planoppstart, oppstartsmøte med kommunen, høring av planprogrammet, vedtak av planprogrammet, utarbeidelse av planforslag, første gangs behandling, offentlig ettersyn og endelig vedtak i kommunestyret. Hele prosessen tar typisk 2-5 år.

I Placepoint kan du sammenligne kommuneplaner, reguleringsplaner og reguleringsplanforslag for et område når du forbereder et planprogram - relevante naboutredninger, vedtatte planer og pågående planinitiativ er nyttig kontekst for å avgrense hvilke konsekvenstemaer som faktisk er nye for området.

Fra Placepoints ordbok: Planprogram

Mer informasjon: Lovdata: Plan- og bygningsloven § 4-1, Lovdata: KU-forskriften, Miljødirektoratet: Veileder konsekvensutredninger, Plan- og bygningsetaten Oslo

Engelsk: Planning programme (Norwegian-specific scoping document for the impact assessment of larger plans).

Vanlige spørsmål

Hva er forskjellen på et planprogram og et planforslag?

Planprogrammet sier hva som skal utredes - hvilke konsekvenstemaer, hvilke alternativer, hvilken framdrift. Planforslaget er selve planen med plankart, reguleringsbestemmelser og fullført konsekvensutredning. Programmet vedtas først; planforslaget kommer senere i prosessen.

Når kreves det planprogram?

For kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og for reguleringsplaner med vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. KU-forskriften. Mindre detaljreguleringer uten KU-plikt slipper. Tiltakshaveren bør avklare KU-plikt med kommunen tidlig - vurderingen er ikke alltid opplagt.

Hvem lager planprogrammet?

For private detaljreguleringer er det tiltakshaveren (typisk en utvikler) som utarbeider planprogrammet, ofte sammen med planleggere og fagkonsulenter. For kommuneplaner og kommunedelplaner er det kommunen selv som styrer arbeidet. Sektormyndighetene gir innspill gjennom høringsrunden.

Hvor lenge tar høringen av planprogrammet?

Minimum seks uker, jf. PBL § 4-1. I praksis kan høringen forlenges hvis det kommer inn vesentlige innspill som krever ny behandling. Kommunen samler innspillene og vedtar et endelig planprogram som setter rammen for det videre planarbeidet.