Skjøte

Skjøte er det vanligste hjemmelsdokumentet for overdragelse av fast eiendom. Det er det skriftlige dokumentet som overfører hjemmelen fra selger til kjøper, og som tinglyses i grunnboken for å gi kjøperen rettsvern. Uten et tinglyst skjøte har kjøper ingen formell hjemmel, selv om kjøpekontrakten er signert og kjøpesummen er betalt.

Et fullt utfylt skjøte må etter tinglysingsforskriften inneholde:

• Identifikasjon av eiendommen: matrikkelnummer (gnr/bnr, eventuelt fnr/snr) og kommune.
• Identifikasjon av partene: kjøper og selger med fullt navn, fødselsdato/organisasjonsnummer.
• Hjemmelsoverføringen: erklæring fra selger om at hjemmel overføres.
• Salgssummen: nødvendig for beregning av dokumentavgift.
• Selgers underskrift: med vitnebekreftelse eller etter annen tinglysingsform.

Skjøtet er bare ett av flere hjemmelsdokumenter etter tinglysingsloven. Andre hjemmelsdokumenter er arvedokument (ved arv), gavebrev (ved gave), fusjonsattest (ved selskapsfusjon) og festekontrakt (festeavtale, for hjemmel til bruksrett på festet tomt). Skjøtet skiller seg fra kjøpekontrakten: kjøpekontrakten er den underliggende avtalen mellom partene, mens skjøtet er det dokumentet som faktisk overfører hjemmelen.

Ved tinglysing av skjøte til fast eiendom påløper dokumentavgift på 2,5 prosent av salgsverdien etter dokumentavgiftsloven, pluss et fast tinglysingsgebyr. Avgiften betales av kjøper og er som regel den største enkeltkostnaden ut over kjøpesummen ved boligkjøp.

Et blanco-skjøte er en spesiell konstruksjon der skjøtet signeres av selger uten kjøpers navn fylt inn, og deponeres hos megler eller advokat. Brukes typisk i prosjektsalg eller ved kjeder av eiere før tinglysing skjer. Konstruksjonen er praktisk men risikabel: blanco-skjøtet er ikke tinglyst og gir derfor ikke rettsvern før det blir det.

I borettslag brukes ikke skjøte for overdragelse av andelsleilighet — der er det selve borettslaget som eier bygningen, og overdragelsen skjer ved hjemmelsoverføring i Borettsregisteret uten dokumentavgift.

For eierseksjoner brukes vanlig skjøte fordi seksjonen er en egen eiendom registrert med eget seksjonsnummer i matrikkelen. Ved seksjonering tinglyses seksjoneringsbegjæringen, og deretter kan hver seksjon overdras med eget skjøte.

Siden 2017 skjer skjøteoverføring elektronisk for profesjonelle aktører via Kartverkets eDokumentmottak. Banker, advokater og eiendomsmeglere bruker kvalifisert elektronisk signatur, og tinglysing er normalt ferdigbehandlet samme dag dokumentet kommer inn. Privatpersoner kan fortsatt tinglyse på papir.

I Placepoint vises hjemmelshaver og overdragelseshistorikk i eiendomspanelet. Selve skjøtet er ikke offentlig dokument, men hovedinnholdet (parter, dato, salgssum) fremgår av grunnboksutskriften.

Fra Placepoints ordbok: Skjøte

Mer informasjon: Lovdata: Tinglysingsloven, Lovdata: Tinglysingsforskriften, Kartverket: Tinglyse skjøte, Store norske leksikon: skjøte

Vanlige spørsmål

Hva er et skjøte?

Skjøte er det skriftlige hjemmelsdokumentet som overfører eierretten til en fast eiendom fra selger til kjøper. Det må tinglyses i grunnboken hos Kartverket for at kjøper skal få rettsvern.

Hva er forskjellen på skjøte og kjøpekontrakt?

Kjøpekontrakten er den underliggende avtalen mellom selger og kjøper med vilkår, frister og kjøpesum. Skjøtet er det dokumentet som faktisk overfører hjemmelen og som tinglyses i grunnboken.

Hva koster det å tinglyse et skjøte?

Tinglysing av skjøte til fast eiendom koster et fast tinglysingsgebyr pluss dokumentavgift på 2,5 prosent av salgsverdien. På et boligkjøp på 5 millioner kroner blir dokumentavgiften 125 000 kroner.

Hvem tinglyser skjøte i Norge?

Kartverket er tinglysingsmyndighet og fører grunnboken sentralt for hele landet. Profesjonelle aktører som banker, advokater og eiendomsmeglere bruker elektronisk tinglysing via Kartverkets eDokumentmottak.

Hva er et blanco-skjøte?

Et blanco-skjøte er et skjøte der selger har signert uten at kjøperens navn er fylt inn. Det deponeres hos megler eller advokat og brukes ved prosjektsalg eller ved en kjede av eiere før endelig tinglysing. Det gir ikke rettsvern før det er tinglyst.