Volumstudie
En volumstudie er en arkitektfaglig utredning av hvor mye bygningsmasse en tomt kan bære innenfor gjeldende regulative og fysiske rammer. Studien oversetter reguleringsbestemmelsene - tillatt utnyttingsgrad, maksimal byggehøyde, byggegrenser, byggehøyderegler, parkeringsnorm, krav til uteoppholdsareal, solhøyde og siktforhold - til konkrete 3D-volumer som plasseres på tomten. Resultatet er én eller flere bebyggelsesalternativer, hver vist som enkel kubist arkitektur ("masseskisser") som lar utvikler, kommune og naboer raskt vurdere skalaen og hvordan prosjektet sitter i omgivelsene.
En typisk volumstudie inneholder en kort regulativ oppsummering, to-fem ulike volumalternativer (varierte etasjeantall, fotavtrykk og orientering), 3D-modeller i ArcGIS Urban eller et tilsvarende verktøy, BTA- og BRA-beregninger per alternativ, en kort vurdering av siktlinjer og skyggekast for nabobygg, og en vurdering av hvilke alternativer som er teknisk og regulativt mulige uten å trigge dispensasjonsbehov. Studien gjøres ofte tidlig i mulighetsstudien eller som forberedelse til et planinitiativ eller en kommunal forhåndsdialog.
Volumstudien skiller seg fra et fullt utviklet prosjektforslag på flere måter. Den er volumetrisk, ikke arkitektonisk - det er ikke fasader, materialer eller funksjonsfordeling som er fokus. Den er hypotesetestende, ikke vedtaksforberedende - intensjonen er å teste hva tomten tåler, ikke å foreslå én bestemt løsning. Og den er kortfattet - typisk 8-25 sider med rene visualiseringer, mens en KU-rapport kan løpe over 200 sider. Kostnaden ligger normalt mellom 75 000 og 250 000 kr i konsulenthonorarer.
For kommunen er en god volumstudie et nyttig drøftingsverktøy i oppstartsmøter. Den lar saksbehandleren stille konkrete spørsmål om skalaen ("vil dette skygge for naboens uteareal?") og dermed unngå at planarbeidet starter med urealistiske premisser. For utvikler reduserer studien risikoen for sene regulative justeringer som krever full omprosjektering - en volumstudie som viser at et alternativ trigger dispensasjonsbehov er mye billigere å finne ut tidlig enn etter at detaljprosjektering er i gang.
I Placepoint kan du sammenholde reguleringsplaner, bygningstyper, eksisterende bygg, 3D-modeller av nabolaget og høyder fra matrikkelen som inngangsdata til en volumstudie - det gir et felles 3D-grunnlag for diskusjonen med kommune, naboer og investorer.
Fra Placepoints ordbok: Volumstudie
Mer informasjon: Plan- og bygningsetaten Oslo: Veiledere, Norske arkitekters landsforbund (NAL), DiBK: Byggetekniske krav (TEK17)
Engelsk: Massing study / volumetric feasibility study.
Vanlige spørsmål
Hva er forskjellen på volumstudie og mulighetsstudie?
Mulighetsstudien er bredere og inkluderer økonomi, marked, finansiering, risiko og en go/no-go-anbefaling. Volumstudien fokuserer på det fysiske: hvor mye bygningsmasse tåler tomten innenfor reguleringen. Volumstudien er ofte ett av flere underlag i en mulighetsstudie.
Hvor lang tid tar en volumstudie?
Typisk 2-6 uker fra oppdragsbestilling til ferdig leveranse, avhengig av tomtens kompleksitet og antall alternativer som skal modelleres. Komplekse sentrumstomter med strenge høydebegrensninger og siktkrav krever flere iterasjoner enn enkle utbyggingstomter på flatt terreng.
Hvilke verktøy bruker arkitektene?
ArcGIS Urban, Rhino + Grasshopper, Spacemaker og lignende 3D-verktøy som lar arkitekten generere og sammenligne mange volumalternativer raskt. De importerer ofte matrikkeldata, eksisterende bygg, høydedata fra Kartverket og solbaneanalyser for å gjøre raske kvalitative og kvantitative sammenligninger.
Kan volumstudien brukes som planforslag?
Nei. Den er hypotesetestende og volumetrisk, og inneholder ikke detaljerte reguleringsbestemmelser, plankart eller konsekvensutredning. Den danner et grunnlag for det videre planarbeidet, men selve planforslaget er et betydelig mer omfattende dokument.