Rapport: ESG og bærekraft
ESG-rapporten blir en del av Placepoint Fusion. Selve rapporten er ikke ferdig, men alt den bygger på er tilgjengelig i dag: energimerker, sertifiseringer, teknisk forskrift, byggeår, naturfare og kollektivdekning. Denne siden går gjennom det registrerte bærekraftsbildet tema for tema.
Rapporten kommer, grunnlaget er her
Rapporten samler det registerbaserte bærekraftsbildet for én eiendom eller en hel portefølje i ett dokument, fra eiendommen du har åpen i Eiendomspanelet eller fra selskapet i Selskapspanelet. Fram til den er klar gjør du runden under selv, fane for fane og kartlag for kartlag, eller lar Placepoint AI sette dokumentet sammen. Det er samme data i alle tre tilfeller; forskjellen er hvem som skriver det.
Temaene under er de samme som går igjen i rapportering til eiere, långivere og revisor. Energimerking, miljøsertifisering, teknisk forskrift, byggeår, naturfare og kollektivdekning er alle registeropplysninger, og de står i konsollen fra første klikk på eiendommen. Faktisk energiforbruk, utslipp og et ferdig klimagassregnskap gjør det ikke, og det sier siden også, tema for tema.
Se også: Vurdere risiko på placepoint.no.
Registrert om bygget, eller målt i det
Dette er skillet en fagperson trekker før noe annet, og det avgjør hva rapporten kan brukes til. Det som er registrert om et bygg, står i et offentlig register: energiattesten med karakter og utstedelsesdato, sertifiseringen med ordning og nivå, hvilken teknisk forskrift bygget ble prosjektert etter, byggeåret, og hvilke faresoner tomten ligger i. Alt dette er etterprøvbart, har en kjent kilde og en dato, og kan hentes for tusenvis av bygg på én gang.
Det som måles i bygget, står ingen steder før noen leser av en måler: faktisk energiforbruk i kWh per m² per år, effektuttak, utslipp fordelt på Scope 1, 2 og 3, avfallsmengder og vannforbruk. En rapport bygd på registre svarer på det første med sikkerhet og på det andre ikke i det hele tatt. Det er verdt å si høyt, fordi de to blandes lett: et energimerke er en beregnet karakter for bygningskroppen og oppvarmingssystemet, ikke en måling av hva leietakerne faktisk bruker. Et bygg med karakter C og døgnkontinuerlig serverdrift bruker mer enn et bygg med karakter E og kontortid.
Konsekvensen for den som rapporterer videre: registerdelen er dokumentasjonen, måledelen er noe du henter fra egne målere, fra fjernvarmeleverandøren eller fra leietakerne. Rammeverk som GRI og metoder som CRREM krever begge deler, og CRREM-kurven kan ikke regnes uten faktisk forbruk. Det registrerte grunnlaget forteller deg likevel hvilke bygg i porteføljen som er verdt å måle først.
Et energimerke sier hvordan bygget er bygd, ikke hvordan det brukes. Bruk karakteren til å rangere oppgraderingsbehov, ikke til å oppgi forbruk i en rapportering som krever målte tall.
Hvem dette er for
Forvaltere som skal rapportere porteføljen til eierne, banker som priser grønne lån og skal dokumentere klimaspor i kredittsaken, investorer som screener før kjøp, og rådgivere som leverer ESG-delen av en due diligence. Selger bruker samme runde før eiendommen legges ut, så en svak energiklasse eller en manglende sertifisering ikke kommer som en overraskelse i budrunden.
Datagrunnlaget er det samme uansett hvor i landet eiendommen ligger: 3,5 millioner matrikkelenheter og rundt 320 hovedkartlag i 18 kategorier. Se Placepoint i tall for hele oversikten.
Sjekklisten
| Tema | Hva du ser etter | Hvor i Placepoint |
|---|---|---|
| Energimerket | Energikarakter, oppvarmingskarakter, utstedelsesdato, gyldighet | ESG-fanen i Bygningspanelet og Eiendomspanelet, Enova energimerking |
| Sertifiseringer | BREEAM, Svanemerket, LEED, ordning og nivå | ESG-fanen, Miljøsertifiseringer |
| Teknisk forskrift | Hvilken TEK bygget hører under, og datoen registreringen bygger på | TEK-underfanen i Bygningspanelet |
| Byggeår og alder | Når bygget kom, og hva det sier om oppgraderingsbehov | Bygningsalder, Oversikt-fanen i Bygningspanelet |
| EU-taksonomi | Byggets plassering mot kriteriene for ferdigstilte bygninger | EU-taksonomi - bygg |
| Klimarelatert naturfare | Flom, skred, kvikkleire, havnivå og stormflo | Risiko, Risiko-kategorien |
| Kollektivtilgang | Gangavstand til holdeplass, hva som nås innenfor et tidsbudsjett | Reisedistanse, Holdeplasser |
| Porteføljenivå | Samme avlesning på alt et selskap eier | Selskapspanelet, Filter, Prosjekter |
Kartlagene slås på fra Kartlag i venstremenyen. Se Hvordan bruke kartlag hvis du ikke har gjort det før.
Energimerket
Spørsmålet er enkelt å stille og overraskende arbeidskrevende å svare på manuelt: har bygget en gyldig energiattest, hvilken karakter har den, og når går den ut? Karakteren avgjør hva banken priser, hva en institusjonell leietaker aksepterer, og hvilke bygg som havner først i oppgraderingsplanen.
ESG-fanen i Bygningspanelet er stedet å begynne. Øverst står hvor mange energiattester vi har funnet, med Slå på kartlag for å legge energimerkene rett inn i kartet. Energimerker-kortet viser karakteren på skalaen fra A til G sammen med oppvarmingskarakteren, og ved siden av står utstedelsesdato, kategori, materiale og byggeår. Enova-underfanen lister attestene fra Enova SF med karakter, hvem attesten tilhører, utstedelsesdato og bygningskategori; klikk en rad for å utvide den. En attest eldre enn ti år er ikke lenger gyldig, og merkes slik.
De to karakterene svarer på hver sin ting. Energikarakteren går fra A til G, der A er best, og sier noe om energistandarden til bygningskroppen og oppvarmingssystemet. Oppvarmingskarakteren er en fargeskala fra rød til grønn, der grønn er best, og en god oppvarmingskarakter betyr at en stor del av bygget kan varmes opp med noe annet enn olje, gass og elektrisitet. Et bygg kan ha god energikarakter og rød oppvarmingskarakter samtidig, og for en eier som skal fase ut fossil oppvarming er det den andre som er handlelisten.
Har eiendommen flere bygg med hver sin attest, sier panelet fra når noen av dem er utløpt. Det er den vanligste feilkilden i en porteføljerapport: et bygg uten gyldig attest er ikke det samme som et bygg med dårlig karakter, og de to må ikke slås sammen til én fordeling.
Skal du lese et helt område i stedet for ett bygg, er Enova energimerking kartlaget som gjør det. Hvert bygg med attest får et symbol farget etter karakteren, og filteret avgrenser på Energikarakter (A til G) og Oppvarmingskarakter. Slå på filteret for D til G, og du ser oppgraderingsbehovet i en bydel på ett blikk. Laget oppdateres ukentlig, og datasettet er beskrevet under Enova energimerking.
Energimerket lagres mot bygget, ikke mot den enkelte bruksenheten. For bygg med blandet bruk gir det grovere oppløsning enn de individuelle attestene i Enova-registeret, og det er normalt den sist registrerte attesten som gjelder.
Sertifiseringer
Det andre spørsmålet i en ESG-gjennomgang er om bygget er tredjepartssertifisert, og etter hvilken ordning. Sertifiseringen er ofte et krav fra finansiør eller leietaker før et bygg i det hele tatt vurderes, og den er dokumentasjon i en taksonomirapportering på en annen måte enn energimerkingen er.
ESG-fanen i Eiendomspanelet viser sertifiseringsstatus som ikoner: aktive sertifiseringer i full farge, sertifiseringer eiendommen ikke har registrert, nedtonet.
| Sertifisering | Hva det betyr |
|---|---|
| BREEAM | Building Research Establishment Environmental Assessment Method. BREEAM-NOR er den norske tilpasningen og den mest brukte ordningen for norske nybygg og større rehabiliteringer |
| Svanemerket | Nordens offisielle miljømerke, med krav til ressurseffektivitet, klimabelastning, materialer og inneklima |
| LEED | Leadership in Energy and Environmental Design, en global ordning som er mest synlig i Norge på internasjonale hovedkontorer |
| TEK | Hvilken norsk teknisk byggeforskrift bygget hører under |
Miljøsertifiseringer er den samme opplysningen over et helt område. Laget dekker de tre ordningene, og tegnforklaringen skiller BREEAM In-Use fra BREEAM NOR, BREEAM International og BREEAM Communities, slik at du ser hva slags sertifisering det faktisk er. Filteret avgrenser på Sertifisering og Nivå. Dataene kommer fra Building Research Establishment (BRE), Miljømerking Norge og U.S. Green Building Council (USGBC), og oppdateres månedlig. Feltene står under Miljøsertifiseringer.
Ordningene er ikke utbyttbare i en rapportering. BREEAM-NOR er tilpasset norsk klima og norsk forskrift, Svanemerket dekker EU-taksonomiens vedlegg 1 for oppføring av nye bygninger, og LEED er et prosjekteringsverktøy som vurderer energimodellering framfor faktisk forbruk. Skriver rapporten "sertifisert" uten å si hvilken ordning og hvilket nivå, er den ikke til å bruke.
Et nedtonet ikon betyr at vi ikke har registrert sertifiseringen for bygget, ikke nødvendigvis at sertifiseringen ikke finnes. Bekreft mot sertifiseringsorganets eget register før du bygger noe på det.
Teknisk forskrift og byggeår
Paret byggeår og teknisk forskrift er den billigste indikatoren på oppgraderingsbehov som finnes, og den finnes for hvert eneste bygg i landet. Forskriften forteller hvilket regelverk bygget ble prosjektert etter, og dermed hvilket isolasjonsnivå, hvilke tetthetskrav og hvilke ventilasjonsløsninger som var minstekrav den gangen.
TEK-underfanen i Bygningspanelet viser hvilken teknisk forskrift bygget hører under, med nivå, type og datoen for rammetillatelsen registreringen bygger på. Et bygg oppført under TEK17 ligger på et helt annet energinivå enn ett fra 1985, og forskjellen er det meste av forklaringen når to bygg i samme gate har karakter B og F.
Bygningsalder farger hver bygningsflate etter første registreringsår, i intervallene 1700 til 1900, 1900 til 1950, 1950 til 1980, 1980 til 2000, 2000 til 2010, 2010 til 2020 og etter 2020. Dataene kommer fra Matrikkelen via Kartverket, bygningsgeometrien fra FKB, og laget oppdateres daglig. Filteret avgrenser på Bygningstype. Feltene står under Bygningsalder.
For en portefølje er dette laget raskeste vei til et førsteutkast på hvilke bygg som bærer vedlikeholdsetterslepet og hvilke som står i fare for å bli strandet eiendom: eldre kontorbygg med tung bygningskropp og fossil oppvarming, der oppgraderingskostnaden kan overstige gevinsten. Kombiner alder med energikarakter, og rangeringen skriver seg nesten selv.
Byggeåret i registeret er første registreringsår, ikke året for siste gjennomgripende rehabilitering. Et bygg fra 1965 som ble totalrehabilitert i 2019 står fortsatt som 1965, og Bygningsstatuser er der du ser hva som faktisk er gjort med det.
EU-taksonomi
EU-taksonomien er klassifiseringssystemet som avgjør om en økonomisk aktivitet kan kalles bærekraftig, og for eiendom er det de tekniske screeningkriteriene for oppføring, kjøp og eierskap av bygninger som gjelder. Institusjonelle eiere og långivere rapporterer andelen av porteføljen som er taksonomijustert, og kriteriene skiller mellom nybygg, ferdigstilte bygg og renovering.
EU-taksonomi - bygg er laget som brukes i taksonomirapport for ferdigstilte bygninger. Dataene kommer fra Geodata AS, og feltene står under EU-taksonomi - bygg. Et klikk i kartet gir opplysningene bygg for bygg, og bygningsnummeret er nøkkelen videre til Bygningspanelet.
Hva laget ikke gjør, er å avgjøre klassifiseringen for deg. En taksonomivurdering krever at alle tre leddene er dokumentert: vesentlig bidrag til minst ett av de seks miljømålene, ingen vesentlig skade på de øvrige, og minstekrav til sosiale forhold. Det andre leddet trekker inn fysisk klimarisiko, og dermed naturfaretemaet lenger ned på denne siden. For erverv og eierskap av eksisterende bygg er hovedkravet at bygget enten har energiattest klasse A eller hører til de 15 % mest energieffektive byggene i sitt segment, og det er grunnen til at energimerkingen er inngangsdata her og ikke bare et nøkkeltall. Selve vurderingen gjør du, eller rådgiveren din, på siden av.
Verken kartlaget eller rapporten er en taksonomivurdering. De gir dokumentasjonen vurderingen bygger på, og et klimagassregnskap etter NS 3720 må uansett settes opp separat.
Klimarelatert naturfare
Fysisk klimarisiko er den delen av ESG-bildet som ligger i kartet framfor i bygget. For rapportering til långiver, for taksonomiens krav om ingen vesentlig skade og for forsikring er spørsmålet det samme: ligger eiendommen i en flomsone, et skredområde, en kvikkleire-sone, eller innenfor beregnet stormflo og havnivåstigning?
| Kartlag | Svarer på |
|---|---|
| Flomsoner | Kartlagte flomsoner for 200- og 1 000-årsflom |
| Aktsomhetsflater for flom, regulerte vann og dammer | Beregnet utbredelse der flomsonekart mangler |
| Flomområder, flomvernområder og flomhendelser | Hva som faktisk har skjedd, og hva som er bygget mot det |
| Skred | Aktsomhet for jord-, flom- og steinskred |
| Kvikkleire, Kvikkleire – aktsomhet | Kartlagte faresoner og områder som krever geoteknisk vurdering |
| Høyvann og stormflo | Havnivå og stormflo, klimajustert til 2050 og 2100 |
Kartene kommer fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Kartverket. Hele runden gjennom lagene, med eksempel på én eiendom, står i Vurdere risiko, og Rapport: Risiko er den samme gjennomgangen som eget dokument med kart per funn. Denne siden gjentar den ikke; ESG-rapporten låner funnene derfra og setter dem i klimasammenheng, sammen med hensynssonene fra planverket.
Et aktsomhetskart er ikke en faresone. Det sier at forholdene kan være til stede, ikke at de er kartlagt og vurdert, og i en rapportering til långiver er det den forskjellen som avgjør om funnet skal prises eller undersøkes videre.
Kollektivtilgang og beliggenhet
Beliggenheten er den delen av et byggs fotavtrykk som aldri endrer seg. Et kontorbygg med t-banestasjon i gata gir lavere reiseutslipp per ansatt enn et identisk bygg ved en avkjørsel, uansett hvor mye som gjøres med bygningskroppen, og både leietakerkrav og kommunale parkeringsnormer er bygd på nettopp den avstanden.
Reisedistanse i høyre verktøyrail tegner en isokron: flaten du rekker innenfor et gitt tidsbudsjett fra et punkt du klikker i kartet, langs veinettet og rutetabellene framfor som en sirkel. Velg Offentlig transport eller Gange, sett tidsbudsjettet, og legg gjerne til flere isokroner med hver sin farge for å sammenlikne reisemåter i samme kart. Det er den mest etterprøvbare måten å tallfeste kollektivtilgang på, fordi avgangstidspunktet og reisemåten står i forutsetningene.
| Kartlag | Svarer på |
|---|---|
| Holdeplasser | Hvor buss, t-bane, trikk, tog og ferge faktisk stopper |
| Gangavstand til kollektivholdeplasser | Gangavstand til nærmeste holdeplass i tidsintervaller |
| Kollektivruter | Hvilke linjer som går forbi |
| Kollektivmengde | Hvor mange avganger tilbudet faktisk består av |
Holdeplassene og rutene kommer fra Entur, mens gangavstandslaget er vår egen analyse over alle kollektivholdeplasser. Kombinasjonen holdeplass pluss avgangsmengde er poenget: en holdeplass med fire avganger i døgnet er ikke kollektivdekning, og et lag som bare viser punktene skjuler forskjellen.
Isokronen regnes for tidspunktet du setter. En kveldsisokron og en morgenisokron fra samme punkt kan skille med det halve, så oppgi avgangstidspunktet sammen med tallet i rapporten.
Porteføljenivå
Den enkelte eiendommen er sjelden spørsmålet. Spørsmålet er hvordan porteføljen fordeler seg, og hvilke bygg som trekker ned. Framgangsmåten er den samme avlesningen som over, kjørt på alt et selskap eier.
Start i Selskapspanelet: Eiendommer-fanen lister det selskapet eier direkte og gjennom datterselskaper. Filter gir utvalget på tvers av kartet, Tagger merker byggene du har vurdert, og et prosjekt holder porteføljen samlet mellom øktene. Skal listen ut av konsollen, tar Datasett imot den som eget lag med dine egne kolonner ved siden av registerdataene.
Selve ESG-avlesningen gjør du med kartlagene i stedet for panel for panel: Enova energimerking filtrert på D til G viser oppgraderingskandidatene, Miljøsertifiseringer viser hvilke bygg som allerede er dokumentert, og Bygningsalder sier hvilke årganger som dominerer. Rapport: Portefølje er samme portefølje med andre nøkkeltall, og Overvåking sier fra når noe endrer seg på en eiendom du følger.
Dekningen varierer mellom bygg. En portefølje der 40 % av byggene mangler energiattest gir en fordeling som ser bedre ut enn den er, så oppgi alltid hvor mange bygg tallene bygger på.
Selve rapporten
Rapporten er bygd som en fordeling med en liste under, ikke som en beskrivelse bygg for bygg. Sammendraget står først, med fordelingen av energikarakterer, andelen sertifiserte bygg og de byggene som trekker porteføljen ned. Deretter kommer temaene hver for seg, med kilde og dato per opplysning.
| Del | Innhold |
|---|---|
| Sammendrag | Fordeling av energikarakterer, andel sertifiserte bygg, og de byggene som trekker ned |
| Energi | Karakter og oppvarmingskarakter per bygg, utstedelsesdato, hvilke attester som er utløpt |
| Sertifiseringer | Ordning, nivå og dato per bygg, og hvilke bygg som ikke har noen registrert |
| Bygningsmasse | Byggeår, teknisk forskrift og areal, som fordeling framfor liste |
| Klimarelatert naturfare | Flom, skred, kvikkleire og stormflo per eiendom, med kart per funn |
| Beliggenhet | Gangavstand til holdeplass og hva som nås kollektivt innenfor tidsbudsjettet |
| Vedlegg | Kilde og dato per opplysning, med lenke til fanen eller kartlaget den kom fra |
| Ikke undersøkt | Målt energiforbruk, Scope 1-3, taksonomivurdering, klimagassregnskap, tilstand |
Den siste raden er den viktigste. Den er scope-begrensningen, og den hører alltid med, fordi det er der arbeidet med egne måledata begynner. Vedlegget er til gjengjeld poenget med å generere rapporten fra registrene: hvert tall peker tilbake på attesten, sertifiseringsregisteret eller kartlaget det kom fra, med datoen opplysningen ble hentet.
Lag rapporten i dag med Placepoint AI
Placepoint AI har tilgang til de samme kildene som fanene og kartlagene over, og skriver dokumentet på ett prompt. En bærekraftsrapport på 25 sider for et hovedkontor i Oslo, med matrikkel, BREEAM-sertifisering, eierstruktur, leietakere og reisetidsisokron, står under Eksempler og tips. Prompten trenger ikke være lengre enn dette:
Lag en ESG-rapport for [matrikkelnummer, adresse eller organisasjonsnummer].
Ta med energiattest med energikarakter, oppvarmingskarakter og
utstedelsesdato, miljøsertifiseringer med ordning og nivå, teknisk forskrift
og byggeår, klimarelatert naturfare (flom, skred, kvikkleire, stormflo) og
gangavstand til kollektivholdeplass. Oppgi kilde og dato på hvert tall, og
skill tydelig mellom det registrene har og det som krever egne måledata.
Skal svaret inn i egen mal, be om tabell i stedet for PDF, én rad per bygg: byggnummer, energikarakter, oppvarmingskarakter, attestdato, sertifisering, byggeår, teknisk forskrift. Gjelder det en portefølje, bytt matrikkelnummeret med organisasjonsnummeret, og be om fordelingen først og listen etterpå.
Står du i kartet, gjør Agenten det korte oppslaget uten å bytte verktøy: «Hva er energikarakteren på byggene på denne eiendommen, og når går attestene ut?» gir karakter, oppvarmingskarakter og utstedelsesdato som tekst med lenker. Kartet flytter seg dit saken er.
Relaterte flater
- Bygningspanel - ESG-fanen med energimerket, Enova og TEK, ett bygg om gangen.
- Eiendomspanel - sertifiseringsstatus og energiklasse for hele eiendommen.
- Kartlag - energimerking, miljøsertifiseringer, bygningsalder og EU-taksonomi over et helt område.
- Analyse - Reisedistanse og isokronene bak kollektivtilgangen.
- Vurdere risiko - naturfaretemaet gjennomgått på én eiendom.
- Styre og overvåke portefølje - samme avlesning på alt et selskap eier.
- Rapport: Risiko - naturfaren i full bredde, med kart per funn.
- Rapport: Portefølje - samme portefølje, andre nøkkeltall.
- Rapport: Due diligence - ESG-sporet som del av en full transaksjonsgjennomgang.
Datakilder
- Enova SF (energiattester og energimerking).
- Building Research Establishment (BRE), Miljømerking Norge og U.S. Green Building Council (USGBC) (BREEAM, Svanemerket og LEED).
- Kartverket (Matrikkelen, bygningsalder, høyvann og stormflo).
- Geodata AS (EU-taksonomi - bygg).
- Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) (flom, skred og kvikkleire).
- Entur (holdeplasser og kollektivruter).