AIS
AIS (Automatic Identification System) er et system der skip sender ut hvem de er, hvor de er og hvor de skal. Mottakere på land, i andre skip og i satellitter bruker meldingene til å følge sjøtrafikken i sanntid.
Hver melding inneholder skipets identifikasjon, posisjon, fart og kurs. I tillegg kan den si noe om fartøytype, last og destinasjon. Senderen bruker VHF-båndet og har en rekkevidde på 20 til 30 nautiske mil, ifølge Store norske leksikon. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) krever AIS på alle passasjerskip, på skip på 300 bruttotonn eller mer i internasjonal fart og på lasteskip på 500 bruttotonn eller mer i innenriks fart. Kravet gjaldt alle disse skipene fra 31. desember 2004. Systemet kom først som et supplement til radar for å hindre kollisjoner, og brukes i dag også til overvåking.
I Norge har Kystverket ansvar for det nasjonale AIS-nettverket, AIS Norge. Kystverket mottok ca. fem milliarder meldinger i 2021. Nettverket besto da av nærmere 90 basestasjoner og fem satellitter, og rundt 3 000 fartøy var til enhver tid pålagt å sende AIS-posisjon, omtrent hvert tiende sekund (Kystverket: NAIS).
Kystverket bruker historiske AIS-data til statistikk som danner grunnlag for oppmerking, seilingsregler og ekstra overvåking. Dataene inngår også i underlaget i saker om disponering av sjøareal og i forvaltningsplaner for havområdene, og i kontroll av at skipsfarten følger losplikten, farledsbevisreglene og meldeplikter. Kystverket bruker AIS også til å vise farer digitalt som virtuelle sjømerker og til å sende vindvarsler til mottakeren om bord. For en kai, et havneanlegg eller en akvakulturlokalitet viser de hvor mye trafikk som går forbi og hvilke ruter skipene faktisk velger.
Alle kan få åpne AIS-data fra fartøy i norske farvann, det vil si norsk økonomisk sone, fiskevernsonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen. Fiskefartøy under 15 meter og fritidsfartøy under 45 meter er unntatt. Dataene er gratis og ligger under Norsk lisens for offentlige data (NLOD). BarentsWatch viser dem i kartet i tjenesten NAIS og tilbyr dem som API. Historiske data finner du i Kystdatahuset. Den lukkede delen av AIS Norge gir tilgang til alle data, men krever en søknad der du oppgir formålet. FiskInfo viser også AIS-spor for fiskere.
AIS har grenser. Det er ikke tillatt å slå av eller manipulere AIS, men det skjer. Hvis GNSS-signalet forstyrres, slutter de fleste systemer å sende, eller de sender feil posisjon. Militære fartøy sender normalt ikke AIS. Et fartøy som mangler i dataene, er derfor ikke nødvendigvis fraværende.
I Placepoint AI kan du spørre om fartøy som passerer et sted, basert på AIS, og om trafikktetthet. Svarene er merket «Data levert av BarentsWatch» (se oppdateringen 16. november 2026).
Mer informasjon: Kystverket: AIS, Kystverket: Tilgang på AIS-data, Store norske leksikon: AIS
Engelsk: Automatic Identification System (AIS).
Vanlige spørsmål
Hvem eier AIS-dataene i Norge?
Kystverket forvalter det nasjonale AIS-nettverket og dataene fra det. Ekstern bruk av de åpne dataene må krediteres Kystverket, ifølge Kystverket: Tilgang på AIS-data.
Kan jeg se alle båter i AIS-data?
Nei. Åpne data utelater fiskefartøy under 15 meter og fritidsfartøy under 45 meter. Tjenesten NAIS fra BarentsWatch viser trafikken i sanntid og søk på enkeltfartøy opptil en uke tilbake i tid, ifølge Kystverket: NAIS.
Hvor lang rekkevidde har AIS?
Senderen når cirka 20 til 30 nautiske mil på VHF-båndet, ifølge Store norske leksikon. Satellitter og basestasjoner langs kysten fanger opp signalene utenfor den rekkevidden.
Hvorfor er AIS viktig for planlegging i kystsonen?
Trafikkdata viser hvor skip faktisk seiler. Det er relevant for en ny kai, en akvakulturlokalitet eller en sjøkabel, og for kommunens arbeid med kommuneplanens sjøarealer. Kystverket bruker AIS i saker om disponering av sjøareal.



