Gå til hovedinnhold
NB! Dokumentasjonen er automatisk generert. Informasjonen kan være ufullstendig og inneholde feil, spesielt skjermbilder og videoer. Se Om hjelpesidene. Vi vil veldig gjerne ha innspill: Kontakt oss via «Fant du det du lette etter?» nederst, i chatten nede til høyre eller på support@placepoint.no - vi svarer så fort vi kan!

Delområde

Et delområde er mellomnivået i Statistisk sentralbyrås (SSB) geografiske inndeling: en gruppe grunnkretser innenfor én kommune. Norge har rundt 1 900 delområder mot rundt 14 500 grunnkretser, så et delområde samler i snitt sju eller åtte kretser.

Koden er åttesifret og bygget likt som grunnkretskoden: firesifret kommunenummer, tosifret delområde og to nuller til slutt. 03010100 er delområde 01 i Oslo, og kretsene 03010101, 03010102 og videre ligger inne i det. De to nullene er hele forskjellen på en delområdekode og en grunnkretskode, og det er verdt å merke seg når du sorterer eller filtrerer på koden i et regneark: begge er åtte tegn, og en kode som ender på 00 er alltid delområdet, aldri en krets.

Delområdet er en ren statistisk gruppering uten forvaltningsmyndighet. Ingen fatter vedtak på dette nivået, og det har ingen rolle i plan- og bygningsloven. Hensikten er praktisk: grunnkretsen er ofte for liten til å gi robuste tall, særlig når SSB prikker ut verdier av personvernhensyn, mens kommunen er for stor til å si noe om et nabolag. Delområdet ligger imellom og gir tall som både er publiserbare og geografisk meningsfulle.

Nivået forveksles lett med bydel, men de er ikke det samme. Bydel er et politisk nivå som bare Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har, med eget bydelsutvalg og eget budsjett. Delområder finnes i alle kommuner, også de små, og følger ingen politisk grense. I Oslo faller de to inndelingene delvis sammen uten å være identiske, så en analyse som bytter mellom dem midtveis gir tall som ikke lar seg sammenlikne.

For eiendomsfaglig arbeid er delområdet nyttig når grunnkretsen blir for finkornet. En handelsanalyse for et kjøpesenter med et nedslagsfelt på noen tusen husstander treffer ofte bedre på delområde enn på krets, fordi kretstallene svinger mye fra år til år på små populasjoner. Går du motsatt vei, fra kommune til delområde, får du fram forskjeller mellom bydelsliknende deler av en kommune som ikke har formelle bydeler.

I Placepoint åpner et klikk på et delområde i kartet områdepanelet med totalene for området, og demografilagene kan tegnes på både delområde- og grunnkretsnivå.

Fra Placepoints ordbok: Delområde

Mer informasjon: SSB: Standard for delområde- og grunnkretsinndeling, SSB: Klassifikasjoner og kodelister

Engelsk: Sub-district (Norwegian-specific, SSB geography between kommune and grunnkrets).

Vanlige spørsmål

Hva er et delområde?

En gruppe grunnkretser innenfor én kommune, definert av SSB som mellomnivå mellom kommune og krets. Norge har rundt 1 900 av dem.

Hvordan skiller delområdekoden seg fra grunnkretskoden?

Begge er åttesifrede, men delområdekoden ender alltid på to nuller. 03010100 er delområdet, 03010101 er en krets inne i det.

Er delområde det samme som bydel?

Nei. Bydel er et politisk nivå med eget utvalg, og bare fire kommuner har det. Delområder finnes i alle kommuner og har ingen forvaltningsmyndighet. I Oslo overlapper de delvis, men de er ikke identiske.

Når bør jeg bruke delområde framfor grunnkrets?

Når kretstallene blir for små til å være stabile, eller når SSB har prikket ut verdier av personvernhensyn. Delområdet gir robustere tall og er ofte riktig nivå for et handelsnedslagsfelt.

NB! Dokumentasjonen er automatisk generert. Informasjonen kan være ufullstendig og inneholde feil, spesielt skjermbilder og videoer. Se Om hjelpesidene. Vi vil veldig gjerne ha innspill: Kontakt oss via «Fant du det du lette etter?» nederst, i chatten nede til høyre eller på support@placepoint.no - vi svarer så fort vi kan!