Energiklass
Energiklass er bokstavskalaen fra A til G som viser hvor energieffektiv en bygning er, oppgitt i en svensk energideklaration. A er lavest energibruk, G er høyest. Skalaen erstattet 1. januar 2014 de tidligere energinivåene, og fra 25. mai 2026 kom i tillegg en åttende klasse, A0, for nullutslippsbygg.
Klassen beregnes ikke ut fra et fast tall, men relativt: Boverket krever at deklarasjonen både oppgir bygningens beregnede energiprestanda og kravet som ville gjelde for et nytt bygg av samme type, begge uttrykt som primärenergital, jf. lagen (2006:985) om energideklaration för byggnader § 9. Klasse C er kalibrert til omtrent det nivået et nybygg må oppfylle etter Boverkets byggregler; bygg med lavere energibruk enn nybyggkravet havner i klasse A eller B, bygg med høyere i D til G. Eldre boliger fra 1970- og 80-tallet havner ofte i E eller F.
Primärenergitalet er selve måltallet bak klassen. Det beregnes ved å multiplisere bygningens energibruk til oppvarming, tappevann, komfortkjøling og eiendomsstrøm (ikke husholdningsstrøm) med en vektingsfaktor per energibærer: strøm veier tyngst med faktor 1,8, fjernvarme lettest med faktor 0,7, nettopp fordi det er ulikt viktig å spare på ulike energityper. Resultatet justeres geografisk og deles på den oppvarmede arealet, kalt Atemp. Boverkets byggregler, tabell 9:2a, setter maksimalt tillatt primärenergital for nybygg, differensiert etter om det er småhus, flerbostadshus eller lokale, og etter småhusets størrelse.
A0-klassen kom i to trinn. Den 25. mai 2026 innførte Boverket klassen gjennom BFS 2026:2, en endring i den opprinnelige energideklarationsforskriften (BFS 2007:4), med en midlertidig definisjon av nollutsläppsbyggnad for å rekke EUs gjennomføringsfrist 29. mai. Fra 1. oktober 2026 endres definisjonen igjen, samtidig som hele måleenheten legges om: energiprestanda skal da uttrykkes som energiprestandatal i stedet for primärenergital, som del av den samlede reformen av Boverkets byggregler.
Plikten til å opplyse om energiklassen er ikke bare informativ. Etter lagen (2006:985) § 13 skal eieren, eller selgeren ved salg av en andel, sørge for at bygningens energiprestanda framgår av annonsen når bygningen eller en del av den bys ut til salg eller utleie, uansett medium. Unntaket er om det ennå ikke finnes en gyldig deklarasjon på annonseringstidspunktet.
Norsk motstykke er energimerking, som også bruker skalaen A til G, men Norge har i tillegg en egen fargekarakter fra grønn til rød som viser andelen fornybar oppvarming, uavhengig av bokstavkarakteren. Sverige har ingen tilsvarende andre skala; i stedet ligger valget av oppvarmingskilde bakt inn i selve primärenergitalet, gjennom vektingsfaktorene per energibærer. Registeret ligger dessuten hos ulike myndigheter: Enova i Norge, Boverket i Sverige.
Fra Placepoints ordbok: Energiklass
Mer informasjon: Boverket: Energideklarationens innehåll, Boverket: Primärenergital och byggnadens energiprestanda, Boverket: Annonsering
Engelsk: Energy performance class (the A to G rating shown on a Swedish energy performance certificate).
Vanlige spørsmål
Hva er energiklass i Sverige?
Skalaen fra A til G, og siden 25. mai 2026 også A0, som viser hvor energieffektiv en bygning er, satt sammen ut fra bygningens primärenergital og oppgitt i energideklarationen.
Hvordan beregnes energiklassen?
Ved å sammenligne bygningens primärenergital med det kravet som ville gjelde for et nytt bygg av samme type. Klasse C tilsvarer omtrent nybyggkravet; lavere energibruk gir A eller B, høyere gir D til G.
Hva er A0-klassen?
En ny klasse for nollutsläppsbyggnader, innført i to trinn: 25. mai 2026 med en midlertidig definisjon, og fra 1. oktober 2026 med en justert definisjon som del av reformen av Boverkets byggregler.
Må energiklassen oppgis i boligannonser?
Ja. Etter lagen (2006:985) § 13 skal eieren eller selgeren sørge for at bygningens energiprestanda framgår av annonsen ved salg eller utleie, med mindre det ennå ikke finnes en gyldig deklarasjon.
Hva er forskjellen på svensk energiklass og norsk energimerking?
Begge bruker skalaen A til G. Norge har i tillegg en separat fargekarakter for andelen fornybar oppvarming, noe Sverige ikke har; der ligger valget av energibærer i stedet innbakt i selve primärenergitalet.