Gesimshøyde

Gesimshøyde er avstanden fra bakken opp til skjæringen mellom yttervegg og takflate. Den måles fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen, ikke fra det opprinnelige terrenget. Sammen med mønehøyde, BYA og BRA er gesimshøyde et av de viktigste tallene som setter den fysiske rammen for hvor mye du kan bygge på en tomt.

Den juridiske rammen ligger i plan- og bygningsloven § 29-4, som setter en alminnelig grense på 8 meter gesims og 9 meter møne med mindre annet følger av plan, og i veiledningen til byggteknisk forskrift TEK17 § 6-1, som definerer målereglene. På bygg med utstikkende hovedgesims er det normalt overkant gesims som danner referanselinjen. For pulttak regnes den høyeste fasadens skjæring med taket som gesims, mens mønehøyde alltid er takets høyeste punkt.

Skrår terrenget kraftig, beregnes gjennomsnittsnivået ut fra det planerte terrenget. Oppfylling påvirker altså tillatt høyde, og kommunens reguleringsbestemmelser kan kreve tegning av terrengprofil for å dokumentere beregningen. Ark, takoppløft og tekniske oppbygg kan etter TEK17 § 6-2 holdes utenfor høydeberegningen så lenge de utgjør under en tredel av takflaten.

Reguleringsplanen er det operative instrumentet og kan gå lenger enn loven på flere måter:

• Gi kotehøyder (absolutt høyde over havet) fremfor relativ høyde, slik at fyllinger ikke gir høyere bygg.
• Sette differensierte høyder for forskjellige byggehjørner eller delfelt.
• Knytte tillatt mønehøyde til takvinkel.
• Skille mellom hovedbygg og uthus.
• Sette krav til siktlinjer eller utsiktskorridorer.

Gesimshøyde er en gjenganger i nabovarsel, klagesaker og dispensasjoner fordi den i praksis bestemmer antall etasjer og takets utforming. Et avvik på en halv meter kan være forskjellen mellom tre og fire etasjer, og dermed mellom et lønnsomt og et urentabelt prosjekt. Riksantikvaren og kommunale myndigheter er særlig opptatt av gesimshøyde i bevaringsverdige bymiljøer (regulert med hensynssone H570) der bygningens silhuett er en del av kulturmiljøet.

For utviklere er det kritisk å verifisere at prosjektets faktiske gesimshøyde holdes innenfor reguleringsbestemmelsene før rammetillatelse søkes. Avvik oppdaget sent i prosessen kan utløse omarbeiding av tegninger, ny nabovarsling eller dispensasjonssøknad - alt med tilhørende tidstap.

I Placepoint vises målbart areal og høydedata i bygningspanelet. Reguleringsbestemmelsene som gjelder for tomten finner du i eiendomspanelet.

Fra Placepoints ordbok: Gesimshøyde

Mer informasjon: Lovdata: Plan- og bygningsloven § 29-4, DiBK: TEK17 § 6-1, DiBK: TEK17 § 6-2, Store norske leksikon: gesimshøyde

Engelsk: Cornice height (per Plan- og bygningsloven, eaves height of a building).

Vanlige spørsmål

Hva er gesimshøyde?

Gesimshøyde er avstanden fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen til skjæringen mellom yttervegg og takflate. Den er ofte regulert i reguleringsplan eller kommuneplan.

Hvordan måles gesimshøyde?

Gesimshøyde måles fra gjennomsnittlig planert terreng rundt bygningen til der yttervegg møter takflaten, ikke til toppen av taket. Det er kommunens reguleringsbestemmelser som fastlegger målemetoden.

Hva er forskjellen på gesimshøyde og mønehøyde?

Mønehøyde måles til toppen av taket (skjæringen mellom to takflater). Gesimshøyde måles til der takflaten møter ytterveggen. Begge brukes til å regulere bygningers høyde.

Hvordan er gesimshøyde regulert i norske planer?

Gesimshøyde reguleres i reguleringsplan eller kommuneplanens arealdel. Maks tillatt gesimshøyde er en av de vanligste begrensningene for bygningers størrelse og er viktig å kontrollere i prosjekteringen.

Hvorfor er gesimshøyde viktig i byggprosjektering?

Gesimshøyde påvirker antall etasjer og takets utforming. En lav gesimshøyde kan begrense muligheten for flatt tak eller mange etasjer, mens høyere gesims gir større fleksibilitet.