Igangsettingstillatelse
Igangsettingstillatelse, ofte forkortet IG, er kommunens tillatelse til å starte selve byggearbeidet. Mens rammetillatelsen avklarer de ytre rammene (plassering, høyder, BYA, parkering, forhold til naboer og plan), tar IG stilling til de tekniske, materialtekniske og funksjonelle løsningene: dokumentasjon mot TEK17, ansvarsretter, kontrollomfang, og at vilkårene fra rammetillatelsen faktisk er oppfylt. Først når IG er gitt, kan du sette spaden i jorda - og det er IG som typisk utløser overgang til byggelånsfase med utbetalinger til entreprenør.
Hjemmelen ligger i plan- og bygningsloven § 21-2 sammen med byggesaksforskriften (SAK10) § 6-1. Loven skiller mellom ettrinnssøknad, der ramme og igangsetting behandles i ett vedtak og passer for mindre tiltak, og totrinnssøknad der rammetillatelsen tas først for å få avklart de overordnede forholdene før IG behandles i en eller flere senere omganger.
Tiltakshaver kan dele opp IG i flere delsøknader, slik at man for eksempel får IG for grunn- og fundamentarbeider mens overbygg fortsatt prosjekteres. Det er en vanlig måte å kjøpe tid på i komplekse prosjekter, og lar utbygger parallellisere prosjektering og forberedende anleggsarbeid:
- IG-1: graving, sprenging, fundamentering.
- IG-2: råbygg / bæresystem.
- IG-3: tett bygg (fasader, tak, vinduer).
- IG-4: tekniske anlegg og innredning.
Saksbehandlingsfristen er normalt tre uker når søknaden er komplett, men løper bare så lenge ingen vesentlige avvik fra rammetillatelsen oppdages. Eksterne tillatelser som ofte må foreligge:
- Avkjørselssøknad fra Statens vegvesen eller fylkeskommunen.
- Næringsmiddelgodkjenning fra Mattilsynet for produksjonslokaler.
- Arbeidstilsynsamtykke etter arbeidsmiljøloven § 18-9 for arbeidsplasser med over 50 ansatte eller spesielle arbeidsmiljørisikoer.
- Brann- og redningstjenestens uttalelse for større bygg eller risikoklasse 5-6.
- Konsesjon eller tillatelse etter særlover (forurensning, kulturminne, jernbane).
Etter TEK17 § 1-3 faller tiltaket bort hvis arbeidet ikke er igangsatt innen tre år fra IG. Brudd på vilkår, eller oppstart uten IG, gir kommunen hjemmel til å stanse arbeidene og ilegge overtredelsesgebyr etter pbl § 32-8.
IG er det siste vedtaket før byggingen, men ikke det siste i saken. Sekvensen er rammetillatelse → IG → ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. For utbygger er hver IG-deltillatelse en milepæl som utløser nye byggelånutbetalinger og bringer prosjektet nærmere salgsstart eller utleieklart bygg.
I Placepoint kan du følge byggesakens vedtakshistorikk for en eiendom, inkludert IG, i Saksinnsyn.
Fra Placepoints ordbok: Igangsettingstillatelse
Mer informasjon: Lovdata: Plan- og bygningsloven kap. 21, Lovdata: Byggesaksforskriften (SAK10), DiBK: Saksbehandling, Store norske leksikon: igangsettingstillatelse
Engelsk: Project start-up permission (per Plan- og bygningsloven).
Vanlige spørsmål
Hva er en igangsettingstillatelse?
Igangsettingstillatelse (IG) er andre trinn i to-trinns byggesaksbehandlingen. Den avgjør om tiltaket oppfyller tekniske krav i TEK og er et krav før byggearbeidene kan starte.
Hva må være på plass før igangsettingstillatelse innvilges?
Igangsettingstillatelse kan som hovedregel ikke gis før vilkår i rammetillatelsen er oppfylt, ansvarsretter er tildelt, og kontrollen av de tekniske løsningene er avklart.
Hva er forskjellen på rammetillatelse og igangsettingstillatelse?
Rammetillatelse avklarer planmessige forhold om tiltaket er tillatt etter reguleringsplan. Igangsettingstillatelse avklarer de tekniske forholdene og er et krav før selve byggearbeidene kan starte.
Hva kan forsinke igangsettingstillatelsen?
Forsinkelse i igangsettingstillatelse er en av de vanligste årsakene til prosjektforsinkelser. Manglende dokumentasjon, uoppfylte rekkefølgebestemmelser eller tekniske avvik kan alle stoppe IG.
Er igangsettingstillatelse det samme som rammetillatelse?
Nei. Rammetillatelse og igangsettingstillatelse er to separate vedtak i en to-trinns prosess. Rammetillatelse kommer først, deretter IG når tekniske løsninger er på plass.