Kvikkleire

Kvikkleire er en spesiell type marin leire som ved overbelastning eller forstyrrelse kan miste strukturen og bli tyntflytende. Det går an å bygge på grunn med kvikkleire, men det krever grundige geotekniske undersøkelser og ofte kostbare tiltak. Bevisstheten er kraftig styrket etter Gjerdrum-skredet i 2020, og myndighetene har siden skjerpet kravene til kartlegging og dokumentasjon.

Mineralogisk er kvikkleire en finkornet leire avsatt på havbunnen etter siste istid. Saltionene i porevannet bandt mineralpartiklene sammen i et stabilt korthus. Når landet hevet seg og områdene kom over havflaten, har ferskvann gradvis vasket ut saltet, og strukturen er blitt sårbar. Belastning, terrengendringer eller erosjon langs en bekk kan utløse kollaps der leiren oppfører seg som en væske og kan bevege seg flere kilometer på minutter. Forekomstene følger områder under den marine grensen, og er i Norge særlig utbredt på Østlandet, i Trøndelag og deler av Nord-Norge.

Hendelser som Verdalsraset i 1893, Rissaraset i 1978 og Gjerdrum-skredet i 2020 har hver gang skjerpet kravene til kartlegging og kontroll. Den gjeldende metodikken finnes i NVEs veileder 1/2019 om kvikkleire og områdestabilitet, og aktsomhetskart og faresoner publiseres av NVE på Geonorge. NGU forvalter parallelt datasettet for marin grense og løsmasser. Plan- og bygningsloven § 28-1 krever at byggegrunnen har tilstrekkelig sikkerhet mot fare, og veiledningen henviser direkte til NVEs metodikk for områdestabilitetsvurdering. I praksis betyr det at en faresone for kvikkleire utløser krav om geoteknisk fagvurdering før reguleringsplan, rammetillatelse eller igangsettingstillatelse kan gis.

I tidlig akkvisisjonsfase er det verdt å sjekke flere kilder samtidig: NVEs aktsomhetskart for kvikkleire, eksisterende grunnundersøkelser i NADAG (Nasjonal database for grunnundersøkelser hos NGU), og kommunens reguleringsbestemmelser. En faresone er ikke en byggeforbudssone, men kostnadsbildet for fundamentering og områdestabiliserende tiltak (peling, masseutskifting, drenering, motfyllinger) kan endre prosjektøkonomien vesentlig.

I Placepoint vises NVEs aktsomhetskart og kjente faresoner for kvikkleire som risikokartlag over kartet, og du finner kjente grunnundersøkelser i geologikartlaget.

Slik vises datasettet i kartet

Datasettet inngår i kartlaget Geologi:

Fra Placepoints ordbok: Kvikkleire

Mer informasjon: NVE: kvikkleireskred, NGU: marin grense, Store norske leksikon: kvikkleire

Engelsk: Quick clay (sensitive marine clay prone to landslides).

Vanlige spørsmål

Hva er kvikkleire?

Kvikkleire er en spesiell type marin leire som ved overbelastning eller endringer i vanninnhold kan kollapse og bli tyntflytende. Det utgjør en betydelig geoteknisk risiko og er særlig utbredt i Norge og Skandinavia.

Kan man bygge på grunn med kvikkleire?

Det er mulig å bygge på grunn med kvikkleire, men det krever grundige geotekniske undersøkelser og ofte kostbare grunnforsterkingstiltak. Omfanget av tiltak avhenger av stabilitetsvurderingen for området.

Hvordan vet jeg om det er kvikkleire på en tomt?

Du kan sjekke NVEs aktsomhetskart for kvikkleire på nve.no, eller bruke Placepoint som viser geotekniske farekart direkte i kartgrensesnittet. Sikker vurdering krever alltid geotekniske grunnundersøkelser på stedet.

Hva skjedde i Gjerdrum og hva har det å si for utbyggere?

Kvikkleireraset i Gjerdrum i 2020 økte bevisstheten kraftig rundt kvikkleirerisiko. Myndighetene har siden skjerpet kravene til kartlegging og risikovurdering ved utbygging i kvikkleireområder.

Hva koster det å sikre en tomt mot kvikkleire?

Kostnadene varierer enormt avhengig av forholdene i grunnen og tiltakenes omfang. Alt fra drenering og masseutskifting til pelefundamentering kan være aktuelt, og priser kan strekke seg fra noen hundre tusen til mange millioner kroner.