Verneplan for vassdrag
Verneplan for vassdrag er en nasjonal plan som sikrer at et representativt utvalg av norske vassdrag bevares mot kraftutbygging. De vernede vassdragene skal til sammen dekke ulike landskapstyper og naturregioner i Norge, og det er lagt vekt på å verne hele nedbørsfelt med sin dynamikk og variasjon, ikke bare enkelte elveløp.
Planen er vedtatt av Stortinget i flere bolker, første gang i 1973 og senest med suppleringen i 2009. Til sammen omfatter den rundt 390 vassdragsobjekter, fra fjell til fjord. Vassdragene deles inn i:
- Typevassdrag, som representerer regional naturvariasjon.
- Referansevassdrag, som er lite påvirket og brukes som sammenligningsgrunnlag for forskning og forvaltning.
Hovedformålet er beskyttelse mot kraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep, som veibygging, kraftledninger og vannuttak. Etter en lovendring i 2005 kan det gis konsesjon til mindre kraftverk i de fleste vernede vassdrag, så lenge tiltakene ikke svekker verneverdiene. Større vassdragsanlegg er fortsatt forbudt.
Forvaltningen er delt. NVE gir tillatelse til mindre tiltak i og nær vernede vassdrag og forvalter konsesjonsregimet. Miljødirektoratet har ansvar for naturmangfold og vurderer økologiske konsekvenser. Statsforvalteren håndterer regional forvaltning og kan stille vilkår knyttet til vannmiljø.
Vernet etter denne planen kommer i tillegg til, og overlapper delvis med, andre verneregimer:
- Naturmangfoldloven gir grunnlag for nasjonalparker og naturreservater i samme område.
- Vannforskriften setter miljømål for hver enkelt vannforekomst, uavhengig av om vassdraget er vernet.
- Plan- og bygningsloven regulerer arealbruk gjennom kommunale planer og hensynssoner.
For en utbygger er ligging i eller nær et vernet vassdrag et tidlig signal om at konsekvensutredning og særskilte tillatelser kan kreves. Avstandskrav og restriksjoner i nedbørsfeltet kan begrense arealbruken et godt stykke fra selve elveløpet.
I Placepoint vises vernede vassdrag og NVEs vassdragslag som kartlag, slik at du raskt kan sjekke om en eiendom er innenfor eller i nærheten av vernet vassdrag før du går videre med en planavklaring.
Slik vises datasettet i kartet
Datasettet inngår i kartlaget Vann:

Fra Placepoints ordbok: Verneplan for vassdrag
Mer informasjon: NVE: Verneplan for vassdrag, Store norske leksikon: Verneplan for vassdrag
Engelsk: Watercourse conservation plan (Norwegian-specific protection scheme barring hydropower development).
Vanlige spørsmål
Hva er verneplan for vassdrag?
Verneplan for vassdrag er en nasjonal verneplan der vernede vassdrag samlet skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. Formålet er å bevare vassdrag mot kraftutbygging.
Hva betyr det at et vassdrag er vernet?
Vassdrag i verneplanen er varig vernet mot kraftutbygging og større inngrep. Innenfor vernesonen gjelder strenge krav til arealbruk, og utbygging eller inngrep i nærheten krever grundige konsekvensutredninger.
Hvem forvalter verneplanen for vassdrag?
Verneplanen er vedtatt av Stortinget og forvaltes av NVE og Miljødirektoratet. NVE gir tillatelse til mindre tiltak i og nær vernede vassdrag.
Hvordan finner jeg ut om en eiendom er nær et vernet vassdrag?
Vernede vassdrag vises i NVEs og Miljødirektoratets kartbaser. Placepoint gir også tilgang til disse kartlagene slik at du kan sjekke om en eiendom er i eller nær et vernet vassdrag.
Finnes det andre verneplaner enn for vassdrag?
Verneplan for vassdrag verner mot kraftutbygging. Det finnes også verneplaner for naturområder (nasjonalparker, naturreservater) og kulturminner. Disse forvaltes av ulike myndigheter.